Nå skal vi foreta et stell av en sengeliggende pasient som ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Hun kan sitte oppe, men hun kan ikke hjelpe seg selv med ansiktet eller andre ting. Det ser du etter hvert som vi kommer fremover i stellesituasjonen. Nå spør jeg pasienten om hun gjerne vil ha på seg dynen. (Ellers) kan det bli kjølig for pasienten. Og hun velger da å ha på seg dynen. Jeg drar denne dynen litt sånn at ikke den skal bli våt mens hun vasker seg. Så spør jeg om hun vil sitte eller ligge. Hun vil gjerne sette seg opp hvis jeg tar opp hjertebrettet. Da hjelper jeg pasienten opp i sengen, – så får hun sengebåndet, – så flytter jeg litt på putene og tar opp hodeenden på sengen hennes – så hun kan få hvilt seg, mens ansiktsvasken foregår. Jeg spør om det er passe, og hun sier at det er. Jeg har hentet vannet. Og jeg har vært innom hos pasienten tidligere į dag for å se etter hvilke ting hun trengte som jeg skulle ta med meg inn. (Og så) spør jeg pasienten om hun vil ha sepe i ansiktet og det vil hun ikke ha. Det er mange pasienter, som (kvinnelige kanskje spesielt) som ikke ønsker å ha sepe i ansiktet sitt. Jeg ber henne om å si ifra hvis temperaturen ikke passer. (Jeg) skyver håret til side og vasker i pannen, ned på kinnet, og bortover mot haken. Så tar jeg øyet. Det vil du se bedre, når vi kommer på den andre siden av ansiktet. Jeg tar ikke så mye vann på kluten for da kan det renne rundt i ansiktet på pasienten og det kan kjennes ubehangelig. Så holder jeg ut kluten på denne måten. Jeg holder den fast med tommelfinger og legger den inn håndflaten og holder med tommelen der. Så lenge jeg ikke skal vaske der hvor det må være tynt med vaskekluten så kan jeg holde den på denne måten, da vil den ikke slenge rundt i ansiktet på pasienten eller andre steder. (Jeg) tar under nesen, så har jeg tatt på haken, så tar jeg det andre øyet hennes. Så vasker jeg pasientens øye utenfra og innover. Og det er fordi all forurensning som regel vil legge seg innerst mot neseroten og du ikke skal dra det utover på øyet til pasienten. Så tar jeg litt på halsen. Og jeg spør pasienten hvordan hun har det. Om det er passe hardt, om vannet er varmt nok. Nå skal jeg ta øret til pasienten, og her kan du ikke bruke det „vott-systemet“. Her må du bruke kluten løst, for ellers så kommer du ikke inn i øregangen og øremuslingen. Og ta bak øret samtidig. Pasienter som er sengeliggende, blir ofte svette bak øret, så det er godt å få vasket der. Nå tar jeg det andre øret, og da snur jeg litt på kluten sånn at jeg ikke bruker det samme klut-område på begge ørene til pasienten. Og tar og vasker bak det andre øret på pasienten også. – „Hvordan kjennes det ut nå?“ – Tørker ganske fort. Du klappetørker. Du har ømfintlig hud i ansiktet slik at du kan ikke tørke så hardt der. Spør pasienten om hun kjenner seg tørr; men hun er ikke helt tørr bak ørene, mener hun; da tar jeg litt til. Det er hud mot hud, og fuktighet kan gi sårhet hos pasienten. Hvordan kjennes det ut, spør jeg nå pasienten. Jeg spør om pasienten bruker ansiktskrem. Og det har hun i skuffen sin. Men vi velger å ... at hun tar på seg ansiktskremen etter at hun har fått vasket hendene, noe som vi gjøre litt lenger ut i stellet – sånn at hun ikke bruker forurensede hender og tar opp i det rene område i ansiktet sitt. Nå skal jeg vaske pasienten foran. Jeg demonstrerer ikke det på henne nå. Men du skal ha knappe opp skjorten og brette dynen litt nedover, og vaske pasienten foran. Så kan du ta av pasienten skjorten, etter at du har vasket dem foran, ned til navlen cirka. Og her skal jeg hjelpe p....., hjelpe pasienten med ermene. Nå må hun ta av skjorten, hun må sette seg opp.... nei, hun trenger ikke det. Hun klarte å komme ut at skjorteermet alene. Pass på å holde henne tildekket, både på grunn av at hun skal holde seg varm og at du ikke blotter henne. Legger håndkle under for at det ikke skal bli vått i sengen. Det blir også lettere å se når jeg kommer rundt på den andre siden. Her må du vurdere hvordan du skal vaske armen til pasienten, og når du skal vaske selve hånden. Det avhenger av om hun er tilsmusset på hendene. Kanskje skulle du  tatt de aller først, det må du vurdere. Men nå velger jeg å ta og vaske armen, og spør pasienten om hun vil ha sepe på armene, og det vil hun gjerne ha. Jeg holder kluten på samme måte som i sted. Tar ikke så veldig våt klut. Jeg starter nede på armen og støtter pasientens arm. Da kommer du ikke så godt til hvis du holder på den måten, men da får pasienten god støtte. Du tar lange, faste tak. Og så må du flytte armen din din egen hånd for å komme til på undersiden. Nå må du vurdere når du skal ta armehulen til pasienten. Hvis pasienten er kjekk nok og har behov for å bevege seg litt ekstra, så kan du i denne settingen ta og be henne ha armene over hodet. Skulderleddet er ett av de leddene som stivner først og da er det godt å få hjelp til denne bevegelsen for en sengeliggende pasient. Nå skal jeg skylle. Så jeg vrir opp kluten etter å ha fjernet noe av sepen og skyller av den sepen som måtte ligge igjen. Lange drag. Hvor mange ganger du skal skylle, må du vurdere. Det kan være nødvendig med to (ganger), avhengig av hvor mye sepe du har brukt. Du må gå inn i armehulen på pasienten og ta bort sepen der. Nå spør jeg henne hvordan det kjennes ut. Det kjennes bra ut, sier pasienten. Så jeg kan ta og tørke. Kan godt ta litt på armen til pasienten. Hun, i denne situasjonen, syns det er bra at jeg tar litt hardt. Men du må se på pasientens hud og alder, hvor dårlig det er. Klappetørker i armehulen. Ikke helt tørr, sier hun. Så jeg må ta litt ekstra der.